Livshistorien – sentral i personsentrert omsorg

Hittil skjer det meste på papir

I dag dokumenteres livshistorien oftest på en papirmal som leveres til hjemmetjenesten eller sykehjemmet ved innflytting, ofte i en allerede stressende periode i livet.

Socialstyrelsen vil at alle skal ha en livshistorie

Ifølge Socialstyrelsens nasjonale retningslinjer for helse og omsorg ved demens fra 2018 bør over 98 prosent av personer med demens ha en dokumentert livshistorie. I kvalitetsregisteret SveDem hadde likevel bare 76 prosent av de registrerte personene på sykehjem en livshistorie som grunnlag i 2018. For hjemmeboende svarte hele 42 prosent av tjenesteleverandørene i en undersøkelse fra 2017 at de aldri henter inn livshistorien.

Digitaliser med MinMemoria

MinMemoria fra VilMer gjør livshistorien digital og tilgjengelig for hjemmetjeneste, dagsenter og sykehjem. Pårørende kan bidra med bilder og tekster fortløpende, og informasjonen blir en levende ressurs fremfor et engangsdokument.

5 grunner til å digitalisere livshistorien

1. En levende historie som stadig oppdateres.
2. Flere pårørende kan involveres digitalt og trygt.
3. Pårørende får bedre innblikk i hverdagen.
4. Bilder vekker minner og reduserer uro.
5. Nyansatte og vikarer blir raskere kjent med beboeren.

Kilder: Socialstyrelsens nasjonale retningslinjer for helse og omsorg ved demens (2018) og Socialstyrelsens rapport om målnivåer.